I en tid hvor det digitale livet kan oppleves som det virkelige, og stadig flere av oss sliter med å finne balansen mellom den analoge og digitale verden, ønsker denne utstillingen å presentere tretten kunstnere som utforsker temaer knyttet til det nære og virkelige. Noen av kunstverkene tar utgangspunkt i personlige erfaringer, mens andre reflekterer over fellesskap og tilhørighet. Motivene i utstillingen spenner fra observasjoner av hverdagssituasjoner og ting vi omgir oss med, som en tallerken med middagsrester, eller en søppelpose på vei ut i søpla, til skildringer av travle scener fra vår daglige rutine, for eksempel en trikk fylt opp på en travel fredags ettermiddag etter jobb. Andre arbeider dykker ned i mellommenneskelig relasjoner, følelser og erfaring gjennom både bilde og tekst.

I utstillingen Det sitter i veggene blir du bedre kjent med verkene til kunstnerne Dag Erik Elgin (f. 1962) og Martin Sæther (f. 1986). Utstillingen gir et innblikk i deres kunstnerskap, der begge utforsker temaer rundt det nære og hverdagslige. Dag Erik Elgin er representert i utstillingen med to malerier fra serien Evening Drawings (Abendzeichnungen), en serie tegninger og malerier med motiver hentet fra hans eget hjem, som kunstneren kontinuerlig har jobbet med siden 1996. Martin Sæther har laget åtte papircollager med tittelen Min strie. I collagene bruker han ulike støpeteknikker, som har sitt utgangspunkt i servietter og strietapeter.

I det samiske verdensbildet er tidsperspektivet ikke-lineært. Fortid, nåtid og fremtid eksisterer parallelt og går i en syklus som møtes og gjentar seg. Også kunsten er en del av en prosess hvor tradisjon og nyskapning går hånd i hånd. Der kunnskap, innhenting av materialer, det sosiale aspektet og den spirituelle dimensjonen kan være like viktige elementer som det ferdige resultatet.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944). Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

Dette er en utstilling med 11 utenlandske kunstnere som har gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet og inn i det 21.århundre. Blant kunstnerne er Matthew Barney (f. 1967), Marie-Jo Lafontaine (f. 1950), Olafur Eliasson (f. 1967), Takashi Murakami (f. 1962), Raymond Pettibon (f. 1957), Sarah Morris (f. 1967), Axel Hütte (f. 1951) og Imi Knoebel (f. 1940).

Konstruktivisme eller konkret kunst har hatt en spesielt sterk posisjon i Finland, og denne utstillingen viser noen av de fremste representantene innenfor denne retningen, som Sam Vanni (1908-1992), Lars-Gunnar Nordstrøm (1924-2014), Ernst Mether-Borgstrøm (1917-1996), Juhana Blomstedt (1937-2010) og Jorma Hautala (F. 1941).

Begrepet ekspresjonisme kommer fra det franske ordet expression, som betyr uttrykk. Karakteristisk for ekspresjonistisk billedkunst er at kunstnerens indre og sjelelige følelser kommer til uttrykk gjennom en subjektiv fremstilling av omgivelsene. I likhet med mange andre land, finnes det også i Danmark en rekke kunstnere som man knytter til ekspresjonismen. Særlig gjelder det de kunstnerne som hadde forbindelse til Cobra-gruppen i perioden 1948-1951. En ny bølge med danske ekspresjonister kom også på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.

Utstillingen inneholder noen av bildene fra “OL-grafikk ’94”, et salgs- og utstillingsprosjekt i forbindelse med OL på Lillehammer vinteren 1994. Blant kunstnerne er Anne Katrine Dolven (f. 1953), Tore Hansen (f. 1949), Ørnulf Opdahl (f. 1944) og Bjørn-Sigurd Tufta (f. 1956).

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

Kunstnerne i denne utstillingen er bosatt i Norge, Berlin og New York, og en fellesnevner er at de bedriver historiefortelling på ulike plan. Collage, tegning og silketrykk er kunstneriske uttrykk som har fått sin renessanse de senere årene. Alle verkene i utstillingen tar i bruk disse teknikkene på ulike måter. Flere av arbeidene er preget av universelle tanker og ideer, som samtidig er komplekse.

Ørnulf Opdahl (f.1944) og Rita Marhaug (f.1965) tilhører to generasjoner kunstnere som begge benytter vestlandsnaturen som motiv. Opdahl skildrer det ville kystlandskapet på nordvestlandet sommer som vinter, mens Marhaug skildrer en bilreise på Vestlandet sommeren 2000 sett gjennom fotolinsen og ledsaget av tekster.

I denne utstillingen møter vi Eli Hovdenaks (f. 1956) humoristiske tresnitt, Tore Aarholts (f. 1945) abstrakte figurer og Petite Werenskiolds (f.1947) underfundige, overraskende fabler. Hovdenak og Aarholt arbeider med monokrome flater som gir en slående, plakatlignende og nesten tegneserieaktig effekt, Werenskiold er inspirert av Matisse sine dekorative menneskeskikkelser.

Kaos versus orden er gjennomgangstemaet i denne utstillingen med serigrafier av Terje Roalkvam (f. 1948) og malerier og tusjtegninger av Jan Trygve Fløysvik (f. 1961). Roalkvams bilder kan tolkes som en balansegang mellom rektangelets udiskutable geometri i møte med menneskehånden, papiret og trykkfargen, mens Fløysviks nonfigurative motiver beveger seg i et mikro- og makrounivers av orden og tilfeldigheter.